Min første tid i hovedstaden

14. august ankom jeg hovedstaden med mine eiendeler, og ble etter hvert plukket opp av min kjære firemenning, Benjamin. Takk! Etter en lite kjøretur til Drammen, samt rundt om på Grünerløkka for å få tak i nøkkel, kunne innflyttingen begynne. Jeg var ved godt mot de fire gangene vi hver måtte opp og ned til leiligheten, som for øvrig ligger i fjerde etasje og har altfor mange trapper, og ikke heis! Men da jeg plutselig var alene, etter utrolig god hjelp fra Kolbotneren, inntok virkeligheten meg og jeg innså at dette ville bli mitt hjem i ett år! Det var grusomt, og gudene skal vite at det ble en tårevåt ettermiddag, meeen, alt går over, og så gjorde dette.
Per dags dato, har jeg allerede vært hjemme èn gang på en snartur, og i dag, ti dager etter, vender jeg nesen vestover igjen. Det blir med fryd og glede jeg setter meg på flyet i kveld, vel vitende at om turen går bra, skal jeg være på perla mi en hel uke <3
Eller, litt i underkant av en uke faktisk, så den skal brukes godt!
Jeg må nemlig tilbake til hovedstaden i løpet av fredagen for å kunne delta på min første, og eneste øving med jazzkarene jeg skal opptre sammen med lørdag 10. oktober! Det blir stort, og en sinnsyk utfordring, men jeg føler meg veldig klar til å ta den og håper at det går bra!!

I løpet av ferien skal besteforeldre, samt andre slektninger på naboøya, besøkes, og jeg har en del catching up to do med diverse venner! :) Det blir digg!:D

Ozlo!

At jeg frivillig skulle ta meg et år og to på Østlandet, hadde jeg aldri trodd. Min kjærlighet til Vestlandet og min egen lille perle er, og vil alltid være grenseløs. Samtidig som jeg vet at øya alltid vil være der, og at jeg garantert kommer til å vende tilbake, er ikke situasjonen bare en dans på roser. Savnet blir jo deretter.
Oslo er stort på flere måter. Arealet, bygningene, oslo-jentenes hår og gensere, eksos -og støynivået, samt det etniske mangfoldet! Det er lapskausen sin det! Alle elementene er med på å gjøre Tigerstaden til det den er. Norges største by, hovedstaden, Oslo.
Grünerløkka er blitt mitt nye hjem, og jeg trives! Hjemturene er likevell kjærkomne og sees frem til med stor iver og entusiasme!
Etter en ufattelig fantastisk sommer aka. Tidenes Sommer, var det ikke bare bare å dra fra et av landets minste steder, til det desidert største!
Jeg fryktet at Oslo ville være stygg. Forurenset, forsøplet, fæl og utrygg. Jeg tok feil!! Oslo er en flott by;)

priceless;)title unknown...

Marte the model

Avis og foto i aksjon!

Maiken med nyligt botoxsprøyta lepper:)

Drømmen om Drammen

"Drømmen om Drammen" var navnet på fjorårets skolerevy.. En eventyraktig skildring av Drammen by. I eventyrene er det meste mulig, dyr kan snakke, sopper hoppe og alle de snille får en lykkelig slutt.
Jeg tror Drammen kan vise seg å være et eventyr for meg, noe jeg ikke vil få svar på før jeg står klar med koffertene mine 16. mai når skoleåret slutter og vi alle må dra hjem. På de to månedene jeg nå har vært her, har jeg fått oppleve veldig mye utrolig, bra, overraskende og fantastisk. Møter jeg har hatt med spennende mennesker, både vanlige folk og såkalte "kjendiser", nye oppdagelser ved meg selv, møtet med en ny by og nye omgivelser, har fått meg til å tenke på når noe vondt skal skje i livet mitt? Er det rettferdig at en person skal ha det så bra?
Jeg har alltid vært skeptisk til forandring, og er generelt skeptisk av natur. Noen ganger kan det være herlig, man slipper unna mange skuffelser, men også slitsomt fordi man går glipp av mange gleder. Det perfekte må jo være å finne en balansegang mellom skepsis og blåøydhet, for ingen av delene kan vel være noe særlig bra alene. Jeg lever livets glade dager her på Danvik Folkehøyskole. Joda, jeg har mine dårlige stunder med overtenking, overobservering og overanalysering, men sånn alt i alt så er livet egentlig veldig bra.
Øya mi ligger konstant i bakhodet, og tankene sveiper innom ett par ganger i løpet av en dag, men det gjør ikke noe. Det er egentlig bare veldig fint.Savnet etter venner og familie er sterkere til stede nå enn tidligere, men vissheten om at det kun er noen uker til jeg skal hjem, gjør det litt lettere. Forhåpentligvis vil disse månedene i Drammen gjøre meg sikker på hva jeg vil gjøre videre i livet, og med alle de drømmene og ønskene jeg har kan nok den prosessen bli relativt lang og vanskelig. Jeg krysser fingrene for meg selv.

Sånn smile Ingrid når hu har konsumert nåken edlare dråpar!

Maiken...

Andrè aka. Skulens nest stysste kjendis!

det nya paret<3

Christina aka. Hjørdis

Danvik fhs!!

Her kommer noen bilder av folk og aktiviteter ved Danvik Folkehøgskole!

Mitt første døgn i Drammen er over, og jeg sitter igjen uten noen skumle og ekle dyr, i form av sommerfugler og krokodiller, i magen; heldigvis! Uten å høres ut som en eneste stor pessimist, må jeg få lov til å si at disse dyrene enda har mulighet til å komme, så fordi om de ikke er kommet enda, frykter jeg vel at de kan komme til komme enten før eller senere.
MEN, Drammen er en veldig flott by, og har visst blitt fikset og pusset de siste årene, slik at det so blir sagt om at Drammen er Norges største veikryss, nå låter som et ganske urettferdig stempel å ha på seg. Det er fint i Drammen! -det jeg til nå har sett i hvert fall:)

Så nå ser man frem til morgendagen, håper på det beste og psyker seg opp til å gjøre et forsøk på å grine minst mulig! Det gjenstår å se om det i det hele tatt, overhodet er MULIG for en "griner"(gråter).
Time will show.